Hvil i fred, Kristin
Kjære Kristin, hvil i fred!
Kjære, vakre, gode studiekamerat, besteveninne, kunstnervenn og sjelefrende - som jeg savner deg! Du var en sjelden og fargersprakende fugl som kom i min vei helt i starten av mitt voksne liv her i Norge og gjorde et uslettelig inntrykk på meg. Jeg husker den aller første studeidagen på SHKS med deg og din eksepsjonelle entrè i klassen som om det var i dag; Du åpenbarte deg som en fargesprakende virvelvind fra den store verden da du kom inn i klasserommet rett fra NYC, og trollbandt meg og alle kalseveninner. Og siden har det gått slag i slag, denne utrolige kunnertilværelsen jeg har hatt gleden og æren av å dele og oppleve sammen med deg både i Oslo og siden i New York City, som to studiner der, så Oslo igjen, da som scenografkollegaer i NRK-TV. Minnene er så mange og vakre. Du var en sjelden fulgl Kristin og jeg er utrøstelig over tapet av deg. Tenker på deg med den største takknemlighet og varme. Jeg er evig takknemlig for at alt du ga meg av din vennskap, fantasi, varme og tillit
Kjære Kristin, min storesøster
Takk for hyggelige glimt i barndom og oppvekst
Takk for humor vi delte og felles latter over komikk og absurdteatralske påfunn
Takk for alt som var godt
- Hvil nå -
Tenker på deg. Hvil i fred
Kjære Kristin. Takk for gode samtaler de siste år, om barndom, inspirasjon og skjebne. Fred over ditt minne.
Kjære Kristin, tusen takk for at du har vært en trofast venninne, helt siden vi ble kjent i 1980 (!).
Takk for alle gode minner.