Kjære Steinar!
Jeg lærte deg å kjenne for 7-8 år siden. Ikke så lang tid. Likevel fant vi tonen ganske fort! Kjemien stemte, du var en humørfylt gladgutt som det ble lett å like! En ekte skoggangsmann var du, der du spratt over stokk og stein! Du var i naturen, en del av naturen! Vi fant tonen, ja det skal være visst! Når du dro fram zitheren og fant den velbrukte gitaren så ble det både sang og musikk,, og vi hadde stor glede av det og vi var rimelig sikre på at de rundt oss var like fornøyde som oss! Du var en spreking på dansegulvet også, enten det var på terrassen på Gunnar og Jorunn landsted eller på cruise langs Kroatias kyst i en en liten, sjarmerende cruisebåt! Du svingte damene så de ble helt svimle! Heldigvis var det flat sjø, varme og aldeles nydelig vær! Du ga jo ellers tydelig uttrykk for hvor du likte deg best da vi kjørte tur med den kjappe båten til Gunnar for noen somre siden! «Jeg liker meg best på landjorda»,!
Den svenske revyartisten Povel Ramel sa det slik i en av sine viser: Det er dom små, små detaljerna! Og de mange små detaljene blir til minner, gode minner når jeg tenker på deg, Steinar! Takk for vennskap, kort, men godt, du blir ikke glemt!
Fra din venn Arne
Kjæreste Steinar !!
Rart, og uforståelig, at du, har gått ut av tiden...
Men, jeg sitter igjen, med mange gode minner og opplevelser fra vår oppvekst og barndom i Åsbygda
Du vil for alltid være min "fetter Anton"
Tusen takk for følget.!!
Hvil i fred !!!
Natta Klemmer fra "kusefine" Jorunn ️♥️♥️