Gode og snille Andreas. Takk for gode ord og for at du så de rundt deg. Du hadde alltid et smil på lur, tid til en prat eller så kom du med gode råd. Du var en praktiker av natur, for du kunne virkelig mye, om alt. Takk for alle morsomme minner, travle arbeidsdager i hjemmesykepleien og festlige lag. Du var en fryd og et fyrverkeri i sosiale sammenkomster. Og det vil jeg virkelig savne.
Tusen takk Andreas, før dæn heilt unike,uforgløymlege personen du va,I dæn praktiske verden,der ingen ting va problem ang.å fikse få tak i ting,.Plutseleg sø hadde du ordna mæ bestilling av nye hjul inni uppvaskmadkina,osv.Me lyser Guds fred ivi ditt goe minne.
Takk for den tiden eg fekk kjenne deg, det vennskapet me hadde. Me opplevde mykje artig sammens mykje sammen med Thomas, ein del år tidligere den tida da eg gjekk på Kvitsund. Du hadde et så varmt og stort hjerte, der du virkeleg såg alle rundt deg, og var så levende med ein sterk tilstedeværelse. Ein fantastisk unik person med blant anna mykje humor og stor glede og inspirasjon overfor det du interesserte deg for. Du reiste altfor tidleg, mange har blitt velsigna av deg, og da også eit stort savn.
Kvil i fred. Guds fred over dine. Kjem ikkje til å gløyme deg.
Flott, fine og fantastiske Andreas
Måtte du nå få hvile i fred. Idag har vi vært med på del 1 av din siste reise, imorgen står del 2 for tur. Du skal hjem til vakre Vrådal. Du er umistelige og jeg var heldig som fikk lov til å bli kjent med litt av deg. Det jeg står igjen med er sorg men også latter, glede og masse gode minner..
Til vi ses igjen.. stor klem fra oss Thea, Alf og Aron
Tusen takk for godt vennskap over mange år. Jeg kommer aldri til å glemme deg.
Kjære Andreas.
Du skjønte deg på alt mellom himmel og jord, men skjønte aldri det viktigste; hvor fantastisk du var.
Du berørte alle du traff på din vei, og selv om du aldri innså det, så var du midtpunktet og lyste opp rommet.
Jeg håper foreldrene dine skjønner hvor bra jobb de har gjort med deg, for du var det mest unike mennesket jeg har møtt.
Men selv om du alltid fremsto som en gladgutt, så vet jeg også hvor mange år du har slete med tunge tanker. Og jeg beklager at vi ikke greide å gi deg mer lys på din vei og mere tru på at du ville greie deg uansett hva motgang du møtte. Du var der alltid for meg og jeg skulle ønske jeg hadde vært der nok for deg.
Når jeg spurte deg om å være Gudfar, så sa jeg også til deg at det var pga at jeg for alltid ønsket å ha deg i livet mitt, slik ble det ikke, men jeg kommer alltid til å ha deg i hjerte mitt.
Me sjåast igjen, gamle venn.
Eg lyser fred over Andreas sitt minne.
Kjære fetter Andreas!
Første gang jeg så deg var du en dag gammel. Jeg fikk lov til å besøke deg på sykehuset sammen med dine stolte storesøsken. Da du var liten var du en alle var betatt av og du spredte mye glede og godt humør. Da Fred og jeg giftet oss var du 10 år gammel og du hadde laget så fine gaver til oss. De senere år har jeg fulgt deg mer på avstand, men jeg har mange gode minner fra møtene med deg. Det er så ufattelig trist at du er borte. Jeg lyser fred over ditt minne.
DEL 3
...Fortsettelse fra forrige innlegg
(Jeg tror forresten du hadde fått deg en god latter hvis du hadde sett hvordan jeg styret med dette innlegget fordi jeg hadde skrevet altfor mange ord)
...Vi brydde oss om deg, det gjorde vi virkelig. Vi er mange som ville hjelpe, hadde vi bare visst... Men det er for sent... Du klarte å hjelpe alle andre, men dessverre ikke deg selv. Nå sitter vi bare igjen med sorgen og mange spørsmål. Vi er i sjokk. Vi er i sorg. Nå må vi bare ta vare på alle de gode minnene vi har om deg. Og det er fint å tenke på midt oppi sorgen.
Vi kommer aldri aldri til å glemme deg!
Du har betydd så mye for så mange!
Jeg kunne fortsatt med denne teksten i det uendelige, men et sted må jeg stoppe, for til syvende og sist er det ingen ord i verden som kan beskrive hvor vondt det er at du er borte.
Savner deg og håper vi sees igjen en gang.
Takk for alt, kjære gode uerstattelige Andreas.
Hvil i fred
(PS: Vedlagte bilde er veldig beskrivende for deg. Du var så glad i både Link og Frøya, og hunder generelt)
DEL 2
...jeg hadde altså så mye på hjertet at minneordene mine fortsetter her.
Vi har utrolig mange gode minner sammen. Du og Nina, Sverre og meg. Det var mye latter når vi fire var sammen. Vi har passet hunden Link mange ganger, vi har vært i Vrådal sammen, vi har vært på Kiel båten to ganger sammen, var i Gøteborg sammen sommeren 2019, mange overnattingsbesøk hjemme hos dere i Lørenskog, mange fester sammen, vi to planla utdrikningslag til Sverre sammen - det var til og med takket være deg at vi hadde et sted å bo når vi kom flyttende til Larvik, da foreldrene dine hadde et hus vi kunne leie.
Du hjalp oss med alt mulig til bryllupet vårt, du stylet opp og lånte vekk bilen din, du fant photo location til bryllupsbildene, du tok snikfoto sammen med bryllupsfotografen, hentet bryllupskaken, var med å lage kirkeprogram, kom med råd om alt fra farger til bordplassering, du tok selv initiativ til å spille i vielsen vår. Dette gjorde du også i dåpen til vår kjære Olav 2. Februar 2020. Hadde vi bare visst... at det skulle bli siste gang vi så deg... Da ville jeg fortalt deg at alt ville ordne seg til slutt, at du måtte holde ut. Få hjelp om du strevde. Men ingen vet hva fremtiden bringer. Hadde jeg bare visst...
Jeg tenker på hvor god person du var, det var du virkelig. Du hadde så mange gode egenskaper - helt unik var du! Derfor føles dette så urettferdig. Det var ikke sånn det skulle bli!
Når jeg skriver dette er det solskinnsdag. Solen skinner, men inni meg er det grått. Sorgen over å ha mistet deg. Men også over å tenke på hvordan du hadde det inni deg.
"Noen ganger er livet ikke til å holde ut" husker jeg kongen sa i nyttårstalen. For oss rundt føles det urettferdig og meningsløst at det skulle ende sånn. Og vi leter etter svar. Men vi får tenke på at du har det bedre nå.
Fortsettelse følger i neste innlegg...
Kjære Andreas.
Påsken 2020. Påsken jeg mistet en av mine aller beste venner, tidligere kollega og tremenning med min mann. En tung tid er vi inne i nå.
At du skulle bli revet vekk fra oss på denne måten, var helt utenkelig for oss. At du valgte dette selv. Vi er i sjokk og dyp sorg, alle som kjente deg. Det er over en uke siden jeg fikk sjokkbeskjeden, men at du er borte føles så uvirkelig. Det er vanskelig å forstå at det faktisk er sant.
Jeg vil beskrive deg som en positiv, morsom og livsglad person. Hjelpsom, omsorgsfull og snill. Alltid på tilbudsiden, alltid! Du var der alltid for alle andre og spredde mye glede til de rundt deg. Jeg ytret mine bekymringer om alt mellom himmel og jord til deg, du var alltid den som beroliget meg og sa at alt ville ordne seg. Du var der alltid for meg om det skulle være noe. Jeg ville gjerne vært der for deg, hadde jeg bare visst...
Kunne du ikke bare snakket med meg Så kunne jeg iallfall prøvd å hjelpe... At du ikke kunne se andre løsninger, er helt ufattelig for oss rundt. Du som alltid var så løsningsorientert. Men man vet aldri hvordan et annet menneske egentlig har det. Hadde jeg bare visst...
Vi ble først kjent når vi jobbet tett sammen i hjemmesykepleien i Lillestrøm. Det tok noen måneder før du fikk greie på at vi på en måte var i slekt, som du kalte det. Du var nemlig tremenning med min mann Sverre. Men dere ble kjent gjennom meg. Siden den gang har du stilt opp og hjulpet meg med mye, virkelig vært en støttespiller. Vi kunne spørre deg om råd til absolutt alt, f.eks biler, data, musikk og hunder bare for å nevne noe. Vi så på deg som et levende leksikon, for vi fikk alltid svar, gjerne med en lang forklaring. Du virket aldri brydd hvis vi spurte om råd til noe, du stilte opp uten å nøle! Dette tror jeg mange kjenner seg igjen i.
Fortsettelse følger i neste innlegg...
Tack för att jag fick lära känna dig på sykepleien Andreas. Du var alltid en glad själ i studieklassen som var kunnig, genomsnäll och rolig. Vila i frid
Kjære Andreas, dette var ufattelig trist og vondt, du hadde så mange år foran deg. For ikke lenge siden så var vi sammen i dåpen til barnebarnet vårt i Loddefjord kirke i Bergen. Du spilte flere musikkstykker og imponerte oss alle, tusen takk. Du fikk tilbud om å komme tilbake, menigheten la også ut et av stykkene på hjemmesiden sin. Vi er jo i slekt med deg, men det var først de siste årene vi lærte deg å kjenne, noe vi er svært takknemlige for. Du var så hjelpsom, snill og god. Kanskje du glemte deg selv. Våre tanker går også til din nære familie. Fred være med deg og dine.
Hei Andreas!
Levende, morsomme, hjelpsomme Andreas. Dette er uvirkelig! Det har gått en uke nå hvor jeg har prøvd å forstå omfanget av det som har skjedd. Det er så vanskelig å forstå at en så levende person ikke er mer.
Du var alltid så positiv, du hjalp andre, men du klarte ikke å hjelpe deg selv. Mottoet ditt var «det gjeng bra». Du var så utrolig lett å omgås, lett å like. Det er nok noe av grunnen til at du har betydd så mye for så mange. Du var en vi kunne spørre om alt mulig å du hadde et svar. Noen må en eller annen gang ha gitt deg tilnavnet «leksikon» for du kunne mye om veldig mye. Sjeldent jeg kunne nevne et tema for deg uten at du hadde noen kunnskap eller meninger.
Du var med på å arrangere mitt utdrikningslag i Oslo, du spilte trombone i min og Carina sitt bryllup, og dere kom hele veien til Bergen for å være med i Olav sin barnedåp. Jammen stod du for det musikalske innslag der og!
Takk for alle de fine turene vi fikk sammen på Kielbåten og på besøk hos hverandre. I fjor fikk vi fire en veldig fin tur til Liseberg. Carina var gravid å kunne dessverre ikke ta noen karuseller! Så derfor planla vi en ny tur der hun ikke lenger hadde noen unnskyldning for ikke å ta karuseller, en tur vi gledet oss til.
Hvil i fred.
Kjære Andreas. Jeg rakk ikke å bli så godt kjent med deg før jeg fikk høre den triste beskjeden. Det er så rart å tenke på at jeg netopp var i kontakt med deg. Du ville hjelpe meg med bilkjøp da biler var noe du var interessert i. Jeg forsto fort at du var en person som alltid stiller opp for de rundt seg. Jeg hadde gledet meg sånn til å bli bedre kjent med deg og bli kompiser. Men uansett om du ikke er blandt oss lenger skal du vite at du er allerede som en kompis for meg.
Du var også så flink til å spille trombone. Da du spilte Elvislåta ( i can't help Falling in love with you) I bryllupet til våre felles venner, så var det en rørt mann som sto ganske langt bak der.Det var meg. Siden jeg selv skal gifte meg så ønsket jeg å komme i kontakt med deg den kvelden. Jeg hadde så lyst til å spørre om du kunne tenke deg å spille i vårt bryllup også. Det endte med en melding på tlf og svarer var: Klart jeg kan! Så igjen, en hjelpsom og ålreit, snill og god person har nå forlatt oss. Og heretter hver gang jeg hører den Elvis låten så lukker jeg øynene og hører trombonen i hodet.
Hvil i fred Andreas.
Kjære Andreas ️❤️
Det er helt uvirkelig å sitte og skrive et minneord om deg.. . Du var så unik og spesiell. Du så alle rundt deg og du var så ufattelig omtenksom, gavmild og hjelpsom. Du hadde alltid et råd til noe, enten smått eller stort. Takk for all hjelp til små og store problemer. Du hjalp til uten å nøle, og forventet aldri noe tilbake; en Snickers var nok til at du ble overrasket og glad. Takk for at du kom til unnsetning da jeg fikk breakdown underveis i kjøkkenmonteringen i leiligheten min. Du satt opp kjøkkenet på 1-2-3, og jeg og mine foreldre sto og måpte. Mamma spurte om du hadde satt opp mange kjøkken før, hvor ditt svar var: "Nei, ingen". Dette var SÅ typisk deg, du kunne ikke bare litt om mye, du kunne MYE om ALT!
Vi er mange som savner deg nå, og jeg skulle ønske man kunne gå tilbake i tid. Men minnene lever evig. Jeg vil aldri glemme alle gullkornene dine selvsagt presentert på ruvende dialekt, etterfulgt av en smittende latter ️
Savnet er og forblir stort ️ Hvil i fred min gode venn ️
Takk for at du var den du var! Takk for at du var en så god kollega, det var alltid gøy å jobbe med deg! Takk for at du orket å høre på skravlingen min, tålmodigheten din og for at du alltid stilte opp uten å nøle! Det var omtrent ikke noe du ikke kunne, og hvis det var noe nytt så fant du alltid det ut på null komma niks! Alltid like imponert ble jeg var gang! Takk for at du ga og hjalp meg med basskassen til den rosa Ford Kaen min. Og nå som jeg hadde faktisk kjøpt meg en Toyota.. som deg! Du sendte en snap at du prøvekjørte en Corolla noen uker tilbake og skrev du kunne tenkt deg en sånn til neste bil... Det syns jeg var stas!
Takk for hytteturen på Sjusjøen, Sverigeturen med Michaela, alle de morsomme festene sammen og alle de gode samtalene.
Takk for alt. Savnet er enormt! Hvil i fred min venn ....️
Kjære Andreas! ️❤️
Takk for at du alltid så meg, smilte og sa hei da jeg kom på jobb. Takk for at du alltid visste noe om alt, alt fra sykepleie, IT, bil og oppussing, til baking, strikking og barnevogner. Takk for at du vartet meg opp som en prinsesse da jeg var høygravid på innflyttingsfesten deres. Takk for at du brukte en hel dag til å hjelpe meg og lære meg å polere bil. Takk for at du kom til unnsetning da vi punkterte midt på motorveien og hjalp oss å skifte dekk. Takk for at du tok service på bilen min og signerte med "Spl. Andreas" i serviceheftet. Takk for at du inkluderte kjæresten min og inviterte han med på LAN og andre guttegreier da han ikke kjente så mange i området. Takk for all hjelp med oppussing og montering av nytt kjøkken. Takk for at du var der gjennom vanskelige utfordringer i livet mitt. Takk for gode minner og opplevelser, både middager, kinoturer, spillkvelder, fester, slalåmtur til Hafjell, Pokémonjakt i Oslo og Fangene på Fortet. Takk for gode råd og veiledning. Takk for gode samtaler om stort og smått, alt og ingenting. Takk for din humor og gode latter. Takk for at du var så raus, snill, god og omtenksom. Takk for at du var den fantastiske personen, kollegaen og vennen som betydde så mye for de rundt deg. Takk for at du ALLTID stilte opp. Takk for at du alltid sa: "Ikkje noko problem!" Takk for alt du har gjort og vært for meg. Takk for at jeg fikk lov til å kjenne deg og være din venn. Takk for alt du var. Takk for alt ️❤️